Nynorsk

Da var det tid for nynorsken å komme frem i lyset. Eg veit at eg ikkje er veldig flink til å skrive nynorsk, og ikkje kan eg veldig mykje om reglane for nynorsk hellar. Poenget er, som det stod på klassebloggen, å tenkje positivt. Så eg tenkjar at eg skal ta det med meg og bruke det til å få opp motet litt angåande nynorsken. Eg får pugge alt det eg kan og det å lese nynorsk vil nok også hjelpe meg til å få nynorsken til å komme litt meir naturlig riktig grammatisk sett når eg skrivar. Eg trur ikkje at det å bare pugge og lese nynorsk vil gjøre meg til en topp skriver i nynorsk, så eg må nok også øve mykje på det å skrive nynorsk. Øving i skriving med tilbakemeldingar frå lærar er viktig for å lære og for å vite kva eg skal øve vidare på.

Leselyst og leseerfaring!

Så var det dét med leselyst og leseerfaring. Noe jeg har lite av når det gjelder begge deler. Jeg kan si meg enig i at det er bra for deg lese og at du kan få mye ut av det, men jeg har aldri egentlig funnet noen bok som har gjort at jeg har hatt et ønske om å sette meg ned og lese. Det meste jeg leser for gøy er blader, for eksempel om mote og sminke og sånne lignende ting. Jeg syntes også at tegneserier kan være morsomme, men verken blader eller tegneserier er noe jeg leser ofte.

De fleste gode leseopplevelsene jeg har er fra når jeg var liten og satt med familien og leste. Jeg har egentlig ikke lest så mange bøker som har fått meg til å ha lyst til å lese, men jeg tror og håper at jeg kan finne en god serie eller lignende som er både spennende og bra som kan gjøre at jeg får mye ut av det å lese. For det å lese er jo noe som kommer til å være med meg hele livet. Det er alltid noe i enhver anledning som må leses.
En god leseopplevelse jeg har, som jeg husker veldig godt. Det er fra når jeg og søsteren min var små, det var ved juletider og vi satt på hver vår side av mamma og pappa i sofaen og så leste de julebøker for oss. Bøker som ”Jul i vårt hus”, ”Snekker Andersen og Julenissen” og ”Julegrøten”. Det bringer opp gode minner!

Et dikt av Jan Erik Vold

Dråpen



henger der


ikke



Oppgaven var å presentere et dikt vi kjente til fra før. Dette er et dikt som jeg har hørt mange, mange ganger, men aldri virkelig forstått meningen bak, men det har alltid fått meg til å tenke. Derfor valgte jeg dette diktet for at det kanskje kunne få andre til å tenke litt også.
Temaet i diktet tenker jeg meg at kanskje er savn? eller lengsel? Det handler muligens om kjærliheten til noe som ikke finnes der lenger? Hva tror du?

Dette er et bilde som jeg føler viser at fremtiden enten kan være mørk eller lys.

Meningsløs fremtid

I indre Østfold i den dypeste elv,


Er månen og sprenger skygge inn i himmelen,

Og rister løs snø.

Rio reiser seg langs lårhøner,

På grunna,

Silende våt,

En vakende piraja.

Tregrensene gror og det regner nordlys.

Det snør og karnevalet er en gjedde.

Norge er under sement,

Hvis den stiger,

Er Brasil resten av natta.

I Stryn granlegger røttene kaffe.

Nå er det sol.

Norge er et helt kontinent.

Palmene går med perler i Kram.

På Copocabana skjer det likevel flytende pelmekroner.

Skogen er Brasil,

Over en syngende Sør-Amerika.

Hvis Norge er den norske Brasil,

Og legger sine muskler,

Stammer den finmaskete,

Og så er Brasil hvis.
 
- Da vi lagde dette produktet var det mest random. Jeg syntes at resultatet ble morsomt, men kanskje ikke så meningsfullt.