Et dikt av Jan Erik Vold

Dråpen



henger der


ikke



Oppgaven var å presentere et dikt vi kjente til fra før. Dette er et dikt som jeg har hørt mange, mange ganger, men aldri virkelig forstått meningen bak, men det har alltid fått meg til å tenke. Derfor valgte jeg dette diktet for at det kanskje kunne få andre til å tenke litt også.
Temaet i diktet tenker jeg meg at kanskje er savn? eller lengsel? Det handler muligens om kjærliheten til noe som ikke finnes der lenger? Hva tror du?

Dette er et bilde som jeg føler viser at fremtiden enten kan være mørk eller lys.

Meningsløs fremtid

I indre Østfold i den dypeste elv,


Er månen og sprenger skygge inn i himmelen,

Og rister løs snø.

Rio reiser seg langs lårhøner,

På grunna,

Silende våt,

En vakende piraja.

Tregrensene gror og det regner nordlys.

Det snør og karnevalet er en gjedde.

Norge er under sement,

Hvis den stiger,

Er Brasil resten av natta.

I Stryn granlegger røttene kaffe.

Nå er det sol.

Norge er et helt kontinent.

Palmene går med perler i Kram.

På Copocabana skjer det likevel flytende pelmekroner.

Skogen er Brasil,

Over en syngende Sør-Amerika.

Hvis Norge er den norske Brasil,

Og legger sine muskler,

Stammer den finmaskete,

Og så er Brasil hvis.
 
- Da vi lagde dette produktet var det mest random. Jeg syntes at resultatet ble morsomt, men kanskje ikke så meningsfullt.